Til innhold

Klimafotavtrykk fra Oslos kommunale virksomheter

Figuren viser utviklingen i kommunale virksomheters totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser, fordelt på utslippskilder. Indirekte utslipp inkluderer utslipp fra alle innkjøpte varer og tjenester - også de som er produsert utenfor Norge.

I henhold til Byøkologisk program skal de indirekte klimagassutslippene fra Oslos innbyggere være så lave som mulig

Utviklingen i direkte og indirekte klimagassutslipp fra Oslos kommunale virksomheter, fordelt på utslippskilder.
Färgruta Adm.tjenester
Färgruta Bygg og infrastruktur
Färgruta Energi
Färgruta IKS og særbedrifter
Färgruta Kjøp fra offentlige
Färgruta Kjøp fra private
Färgruta Materiell og utsyr
Färgruta Matvarer
Färgruta Reise og transport
Datakilde: MiSA
Tendens:Forverring Forverring siden 2001
Siste verdi:666894 Tonn CO2-ekv. (2011)
Utgangsverdi:457485 Tonn CO2-ekv. (2001)

Kommentar

Energi, infrastruktur og kjøp av private tjenester er største utslippskilde
Kommunale virksomheter i Oslo beregner direkte klimagassutslipp (scope 1) og antatt utslipp fra innkjøpt fjernvarme og elektrisitet (scope 2) til 93 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2012. Inkluderer vi også utslipp som for eksempel er oppstått ved produksjon utenfor Norge (scope 3), klimafotavtrykket, er Oslos kommunale virksomheter ansvarlig for utslipp av nesten 670 000 tonn CO2 ekvivalenter. De tre største utslippskildene er energi, infrastruktur (vedlikehold og investeringer til bygg, vei og anlegg) og kjøp av private tjenester.

Sektorene som står for de største utslippene i kommunen er skole, barnehage og helse. Også vann og avløp, samferdsel og kultur (inkludert idrett) er tjenester med betydelige bidrag.

Økte kommunalt klimafotavtrykk
Klimafotavtrykket fra kommunale virksomheter har økt med 46 prosent mellom 2001 og 2011. Den store økningen fra 2010 til 2011 skyldes hovedsaklig at kommunene har overtatt ansvaret for finansieringen av private barnehager. Den viktigste årsaken til vekst i utslipp før det, er befolkningsvekst.

Utslipp til bygg og infrastruktur varierer mye fra år til år
Som det fremgår av figuren er det store variasjoner i utslipp fra bygg og infrastruktur. Årsaken til dette er at klimafotavtrykket til investeringer blir "bokført" når investeringen gjøres - i motsetning til å fordele utslippene på byggets levetid ved hjelp av avskrivninger. Motivasjonen for å gjøre det på denne måten, er å sette fokus på at det er i initieringen av en byggeprosess man bestemmer materialbruk etc., og derav påvirker fotavtrykket til bygget. Det er mulig at økningen i utslipp fra bygg og infrastruktur i 2009 kan tilskrives Holmenkollutbyggingen.

Grønne innkjøp
Mer klimaansvarlige innkjøp kan bidra til å redusere klimafotavtrykket. Både EU-direktiv og norsk lov åpner for å fastsette miljøkriterier ved offentlige anskaffelser, men disse må være objektive, etterprøvbare og ikke åpne for forskjellsbehandling av leverandører. Gjennom grønne innkjøp reduserer ikke kommunen bare sitt eget klimafotavtrykk, men den er også med på å fremme klimaansvarlig produksjon generelt.

Metode
Det er MiSA som har gjennomført klimafotavtrykksanalysen for Oslo. Et klimafotavtrykk kan defineres som «Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske systemgrenser» (Larsen 2011). For å lage fotavtrykksanalysen har MiSA benyttet modellen klimakost, som effektivt er i stand til å generere miljø og klimafotavtrykk basert på rapporterte data til KOSTRA.

Noen usikre tall
Som det fremgår av figuren er utslippet fra energi konstant. Det skyldes manglende tidsserietall, og energidataene er derfor basert på fysiske data fra 2010.

Oslo kommune kjøper mye, og stadig mer, fra andre; fra private, interkommunale selskap (IKS) og kommunale foretak (KF). Disse utslippstallene er det knyttet større usikkerhet til enn kommunal egenproduksjon der vi har gode tall på innkjøpte varer og tjenester.