Til innhold

Behandlingsmetoder avfall

Figuren viser behandlingsmetoder for avfallet fra husholdningene i Oslo fra 2004 til 2013. Stadig mer av avfallet blir materialgjenvunnet. Målet er at 50 prosent av husholdningsavfallet skal gå til materialgjenvinning i 2018.

Andel av husholdningsavfall i Oslo som blir ombrukt, materialgjenvunnet, energigjevunnet eller går til deponi.
Färgruta Deponi
Färgruta Energigjenvinning
Färgruta Materialgjenvinning
Färgruta Ombruk
Datakilde: Renovasjonsetaten
Tendens:Forbedring Forbedring siden 2004
Siste verdi:100 % (2013)
Utgangsverdi:100 % (2004)

Kommentar

Den mest miljøvennlige måten å utnytte resursene i avfallet på er ombruk. I 2013 ble 1,55% av husholdningsavfallet som ble innsamlet av kommunen direkte ombrukt. Renovasjonsetaten legger til rette for ombruk ved å ta ut og videreformidle brukbare gjenstander og produkter som i dag leveres som avfall til kommunens anlegg. Renovasjonsetaten samarbeider også med UFF og Fretex om tilrettelegging av tekstilinnsamling på returpunktene i hele byen.

Matavfall til drivstoff og gjødsel, plastikk til fleece og leker
Oslo har et mål om at 50 prosent av avfallet skal materialgjenvinnes innen 2018. I 2013 var materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall på 37,2%. Dette er en øking på 10,5 prosentpoeng siden 2004.

Materialgjenvinning betyr, at materialene brukes i nye produkter. Dermed unngår man de første leddene i produktkjeden; utvinning, distribusjon og prosessering, som nytt materiale krever, og som fører til uønsket miljøpåvikning. Plastemballasje fra husholdningene gjenvinnes til nye plastprodukter, papir og papp blir nye papirprodukter osv.

Høy materialgjenvinningsgrad krever at det er enkelt å kildesortere. Renovasjonsetaten arbeider kontinuerlig for å forbedre dette, bl.a. øke antallet leveringssteder for glass og metall. Det finnes nå 2 store gjenbruksstasjoner, 9 minigjenbruksstasjoner og 777 returpunkter utplassert i byen. Det er i tillegg nødvendig med holdningsskapende kampanjer og god infrastruktur.

På verdens største optiske sorteringsanlegg for husholdningsavfall i Oslo blir grønne og blå poser som inneholder hhv. mat og plast utskilt fra restavfall av optiske utslagere. Disse framsjonene blir innsamlet utefor hver bolig. Matavfallet i de grønne posene blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel. Biogassen skal brukes til drivstoff på bybusser, mens gjødselen vil sørge for å returnere organisk materiale samt stadig mer sjeldne mineraler som fosfor til jorda. Bogstad Gård er begynt å bruke gjødsel fra matavfallet i Oslo. Dermed sirkler resursene: Fra bord til jord til bord!

Restavfallet blir til el og varme
58 prosent av husholdningsavfallet gikk i 2013 til energigjenvinning, der høyteknologisk forbrenning sørger miljøvennlig energiproduksjon. Det produseres både elektrisitet nok til Oslos skoler samt varme til Oslos fjernvarmesystem. Mye av energiproduksjonen baseres også på avfall fra utlandet, der det ellers ville blitt deponert. Dermed en miljøriktig løsning for alle parter!

Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte fraksjoner (feks asbest, betong og taktekking) kan p.t. ikke gjenvinnes sikkert og eneste sikre etterbehandling er å deponere det.
Kontaktinfo